 |
PRIMÆRT DRIVER VI MED
DESIGN AV STRIKKE-/HEKLEPLAGG
BASERT PÅ GAMMEL "GLEMTE"
STRIKKETEKNIKKER, SAMT
UTVIKLING AV STRIKKEMØNSTRE
FOR VÅRE UNIKE DESIGN. |
|
Om strikking/hekling/toving/hakking/gimping og
nålbinding.
|
Om strikking
Strikking er en gammel teknikk, og de eldste
strikkeplaggene som er funnet kommer fra
Nord-Afrika. Teknikken spredte seg til Europa
gjennom maurerne. Strikkeplagg er myke og
elastiske, og sitter ofte bedre enn sydde plagg.
Plaggene som ble funnet i Nord-Afrika var laget
av silke. I nordlige land begynte man å bruke
ull i strikkingen. Plaggene ble dermed varme og
regntette. Langs norskekysten, på de britiske
øyene og på Færøyene utviklet man spesielle
strikkeplagg som var nyttige for sjøfolk.
Strikking ble en lettvint måte å skape nyttige
og vakre plagg på for hver og en. En kunne også
strikke for salg, noe som skapte en nyttig
biinntekt bl.a. for kvinner (selv om det var
menn som først tok i bruk teknikken her nord).
Teknikken krever liten oppmerksomhet for å få
til. Man kan strikke mens man gjør andre ting. I
Norge var det vanlig å strikke mens man gikk,
for eksempel for en budeie som skulle til
seters, eller for unger som gjette dyr. Om
lekpredikanten Hans Nielsen Hauge blir det sagt
at han strikket mens han gikk rundt i Norge. I
dag er det vanlig å strikke for å slappe av.
Mye av strikkeproduksjonen ble flyttet ut av
hjemmet da strikkemaskinen ble utviklet.
Sammenlignet med maskinstrikking går
håndstrikking ganske sent, og maskiner gjør
sjelden feil. Håndstrikking er likevel ikke gått
ut på dato, men er nå mer en fritidssyssel enn
en levevei.
De vanligste strikkemaskene er rettmasker og
vrangmasker. Disse kan danne mønster i
strikketøyet etter hvordan de blir plassert.
Mønster kan en også lage ved å bruke flere
farger, eller ved å lage fletter o.l. Ved å øke
eller minke tallet på masker kan en forme
plagget.
Valg av strikkepinner påvirker
strikkeresultatet. Tynne pinner gir fin strikk
og tykke pinner gir et løst og grovmasket
resultat.
Tilbake til oversikt |
|
|
